Folkevalgt ikke alltid best (innsender, send til Dagbladet)
Hvis folk må ha en stat (og det er jeg ikke overbevist om: jeg ville ha foretrukket et statsløst samfunn ledet av fritt konkurrerende, naturlige aristokrater - eller eliter, jeg er vel i det nærmeste anarkistisk elitist) så er maktdeling mye bedre enn en alt-omfattende stat, uansett hvor demokratisk staten må være.
Det som er galt i den nåværende rekrutteringen til Overhuset er at lordene nomineres av partilederne i det britiske underhuset. Denne oppgaven bør overføres til en person utenfor det politiske styret i Storbritannia, forslagsvis Dronningen. Nåværende system inbyder, som framgår i artikkelen, til korrupsjon.
Et folkevalgt Overhus ville svekke maktdelingen i det britiske samfunnet, og ville lide av samme problem som alle folkevalgte statlige forsamlinger. Det er nemlig slik, at de fleste mennesker er i stand til å bestemme over seg selve, men de er ikke i stand til å bestemme over, eller på vegne av, andre. Derfor blir ikke de dyktigeste politikerne valgte, men istedet de beste selgerne, slik den svenske høyrepolitikeren og statsministeren i begynnelsen av 1900-tallet, Arvid Lindman, konstaterte, og som den franske 1800-tallsøkonomen Frédèric Bastiat skrev, så er staten "den illusjon, i hvilken alle tror at de kan leve på alle andres bekostning".
Bastiats tese er sann i alle stater, uansett politisk system, og blir ikke mindre sann i demokratier. Istedet blir tesen mer sann i demokratier, fordi demokratien slipper særinteressene løse, slik som det er blitt i hele den vestlige verden. Gjennom demokratien får mange følelsen av at de har "krav på" andres eiendom.
Maktdeling a la Montesqieu er ikke perfekt, men fungerer som en brems, da de ulike institusjonene i noen grad kan holde hverandre i sjakk. Et Overhus, hvis medlemmer enten arver sin posisjon, eller får den tildelt av Dronningen, er ikke avhengige av særinteresser eller eksterne finansiærer. Riktignok er alle valgte forsamlinger i en stat i noen grad parasitære institusjoner, men et Overhus i denne modell ville være mindre parasitært enn et folkevalgt dito, og ville også kunne stoppe de verste galskapene fra underhuset.
Johan R. Sjöberg, Oslo
(Mer informasjon om Overhuset finnes her.)
Labels: aristokrati, elitism, insändare, överhuset, Storbritannien